- Bakterie
Encellet mikroorganisme.
Det finnes ti ganger flere bakterieceller enn menneskeceller på en menneskekropp. De fleste finnes på huden og i endetarmen. Majoriteten av bakteriene er harmløse og fordelaktige for oss mennesker.
Noen få bakterier kan framkalle sykdommer, som for eksempel kolera, syfilis, tuberkolose eller miltbrann.
For å behandle bakterielle infeksjoner brukes antibiotika. - Bakterieflora
Betegnelsen benyttes om samlingen av ulike bakterier på bestemte steder. For eksempel kalles sammensetningen av bakterier i tarmen for tarmflora, eller tarmens bakterieflora.
Ordet flora kommer fra det latinske navnet på blomstergudinnen Flora i den romerske mytologien.
- Barneorm
Lange (1 cm), trådtynne ormer omkring endetarm eller i avføringen. Viser seg som kløe omkring endetarmen. Hos jenter/kvinner kan det utvikles skjedekatarr.
Smitter fra menneske til menneske eller gjennom innånding av støv. Barn i barnehager smitter lett hverandre. Voksne kan også infiseres. - Barrets øsofagus
Slimhinneforandringer i nedre del av spiserøret. Forårsaket av langvarig refluks (sure oppstøt) som gir en kronisk katarr i spiserøret.
- Bartholinitt
Betennelse i de bartholinske kjertler som befinner seg på sideveggene nær åpningen av vagina.
- Basal
Som gjelder undersiden.
- Beinhinnebetennelse
Latin: tibiaperiostitt. Betennelse i beinet på grunn av overbelastning gjennom for mye/hard trening. Vanligst i idretter der det foregår mye løping og hopping.
- Beinmargen
Produksjonssted for cellene i blodet, det vil si røde blodlegemer, som frakter oksygen rundt til de forskjellige organer i kroppen.
- Beinmargsdepresjon
Nedsatt aktivitet i beinmargen. Den produserer ulike blodceller. Beinmargsdepresjon fører derfor vanligvis til lavere blodprosent, økt tendens til blødninger på grunn av få blodplater og infeksjoner som følge av færre hvite blodlegemer.
- Beinmargskreft
Også kalt myelomatose. Kreftceller i beinmargen forstyrrer balansen mellom cellene som lager bein og cellene som bryter ned bein. Cellene som spiser bein får overtaket, og pasientene får en alvorlig form for beinskjørhet (hull i skjelettet). Dette kan gi store smerter og hyppige beinbrudd.
- Beinmargstransplantasjon
Overføring av beinmarg fra en person til en annen. Spesielt aktuelt i forbindelse med behandling av blodkreft (leukemi). Pasienten får da en så stor dose cellegift at den vil ta livet av vedkommende, hvis han ikke får tilført frisk beinmarg.
- Beinskjørhet
Også kalt osteoporose. Systemisk skjelettsykdom som øker risikoen for brudd. Kjennetegnes ved redusert knokkelstyrke på grunn av redusert beintetthet. Det er først og fremst kvinner som rammes av beinskjørhet.
- Bekhterev
En revmatisk sykdom som først og fremst rammer ryggen. Tilbakevendende betennelser i knær, ankler og øyets regnbuehinne er også vanlig.
- Bekkenbunnsøvelser
Øvelser som skal trene opp musklene som ligger rundt urinrøret, skjeden og endetarmen. Kan forebygge og behandle urinlekkasjer ved å styrke muskulaturen i bekkenbunnen.
- Bekkenlåsning
En låsning i leddet ned mot bekkenet som gir mange av de samme symptomene som hormonelt forårsaket bekkenløsning hos gravide kvinner. Bekkenlåsning gir i større grad smerter i korsryggen. Det kan også gi sekundære muskelspenninger.
- Bekkenløsning
Under graviditeten vil en rekke forandringer med bekkenet føre til at koblingene mellom knoklene i bekkenet blir mer tøyelige. Dette er en naturlig prosess som sikrer at bekkenet skal kunne tøyes under fødselen. Ved bekkenløsning vil kvinnen få smerter i området rundt bekkenet, ofte ved belastning. Smertene kan sitte foran eller bak i bekkenet, og de kan stråle ut til lysken og ned i beina. Smertene kommer typisk når man går eller står.
- Bells parese
Tilstand som fører til ansiktslammelse. Pasienten mister kontrollen over enkelte muskler i ansiktet.
I Norge rammes årlig omtrent 500 personer av denne tilstanden (Bells parese eller perifer fascialisparese). De fleste er mellom 20-40 år.
Hvorfor tilstanden oppstår, er oftest ikke kjent, men hos noen er årsaken et virus (herpes) eller en bakterie (borrelia etter bitt av flått/påte/skaugbjørn). Skaden skjer inne i tinningbenet. Nerven svulmer opp og blir "kvalt" fordi den ligger i en trang kanal.
Tilstanden har vanligvis et godartet forløp. 75 prosent blir helt kvitt sine plager i løpet av tre uker-tre måneder. - Benign
Godartet. Det motsatte av malign (ondartet).
- Benzodiazepiner
En gruppe medikamenter som først og fremst brukes ved epilepsianfall, akutt angst og søvnproblemer.
- Beta-interfoner
Regulerer immunforsvaret hos pasienter med multippel sklerose.
Beta-interfoner kan:
- mildne tilbakefall
- redusere antall tilbakefall
- utsette funksjonshemming
- forebygge nye angrep på nervesystemet
