Ordbok -

Term:

  • Bakterie

    Encellet mikroorganisme.
    Det finnes ti ganger flere bakterieceller enn menneskeceller på en menneskekropp. De fleste finnes på huden og i endetarmen. Majoriteten av bakteriene er harmløse og fordelaktige for oss mennesker.
    Noen få bakterier kan framkalle sykdommer, som for eksempel kolera, syfilis, tuberkolose eller miltbrann.
    For å behandle bakterielle infeksjoner brukes antibiotika.

  • Bakterieflora

    Betegnelsen benyttes om samlingen av ulike bakterier på bestemte steder. For eksempel kalles sammensetningen av bakterier i tarmen for tarmflora, eller tarmens bakterieflora.

    Ordet flora kommer fra det latinske navnet på blomstergudinnen Flora i den romerske mytologien.

  • Barneorm

    Lange (1 cm), trådtynne ormer omkring endetarm eller i avføringen. Viser seg som kløe omkring endetarmen. Hos jenter/kvinner kan det utvikles skjedekatarr.
    Smitter fra menneske til menneske eller gjennom innånding av støv. Barn i barnehager smitter lett hverandre. Voksne kan også infiseres.

  • Barrets øsofagus

    Slimhinneforandringer i nedre del av spiserøret. Forårsaket av langvarig refluks (sure oppstøt) som gir en kronisk katarr i spiserøret.

  • Bartholinitt

    Betennelse i de bartholinske kjertler som befinner seg på sideveggene nær åpningen av vagina.

  • Basal

    Som gjelder undersiden.

  • Beinhinnebetennelse

    Latin: tibiaperiostitt. Betennelse i beinet på grunn av overbelastning gjennom for mye/hard trening. Vanligst i idretter der det foregår mye løping og hopping.

  • Beinmargen

    Produksjonssted for cellene i blodet, det vil si røde blodlegemer, som frakter oksygen rundt til de forskjellige organer i kroppen.

  • Beinmargsdepresjon

    Nedsatt aktivitet i beinmargen. Den produserer ulike blodceller. Beinmargsdepresjon fører derfor vanligvis til lavere blodprosent, økt tendens til blødninger på grunn av få blodplater og infeksjoner som følge av færre hvite blodlegemer.

  • Beinmargskreft

    Også kalt myelomatose. Kreftceller i beinmargen forstyrrer balansen mellom cellene som lager bein og cellene som bryter ned bein. Cellene som spiser bein får overtaket, og pasientene får en alvorlig form for beinskjørhet (hull i skjelettet). Dette kan gi store smerter og hyppige beinbrudd.

  • Beinmargstransplantasjon

    Overføring av beinmarg fra en person til en annen. Spesielt aktuelt i forbindelse med behandling av blodkreft (leukemi). Pasienten får da en så stor dose cellegift at den vil ta livet av vedkommende, hvis han ikke får tilført frisk beinmarg.

  • Beinskjørhet

    Også kalt osteoporose. Systemisk skjelettsykdom som øker risikoen for brudd. Kjennetegnes ved redusert knokkelstyrke på grunn av redusert beintetthet. Det er først og fremst kvinner som rammes av beinskjørhet.

  • Bekhterev

    En revmatisk sykdom som først og fremst rammer ryggen. Tilbakevendende betennelser i knær, ankler og øyets regnbuehinne er også vanlig.

  • Bekkenbunnsøvelser

    Øvelser som skal trene opp musklene som ligger rundt urinrøret, skjeden og endetarmen. Kan forebygge og behandle urinlekkasjer ved å styrke muskulaturen i bekkenbunnen.

  • Bekkenlåsning

    En låsning i leddet ned mot bekkenet som gir mange av de samme symptomene som hormonelt forårsaket bekkenløsning hos gravide kvinner. Bekkenlåsning gir i større grad smerter i korsryggen. Det kan også gi sekundære muskelspenninger.

  • Bekkenløsning

    Under graviditeten vil en rekke forandringer med bekkenet føre til at koblingene mellom knoklene i bekkenet blir mer tøyelige. Dette er en naturlig prosess som sikrer at bekkenet skal kunne tøyes under fødselen. Ved bekkenløsning vil kvinnen få smerter i området rundt bekkenet, ofte ved belastning. Smertene kan sitte foran eller bak i bekkenet, og de kan stråle ut til lysken og ned i beina. Smertene kommer typisk når man går eller står.

  • Bells parese

    Tilstand som fører til ansiktslammelse. Pasienten mister kontrollen over enkelte muskler i ansiktet.
    I Norge rammes årlig omtrent 500 personer av denne tilstanden (Bells parese eller perifer fascialisparese). De fleste er mellom 20-40 år.
    Hvorfor tilstanden oppstår, er oftest ikke kjent, men hos noen er årsaken et virus (herpes) eller en bakterie (borrelia etter bitt av flått/påte/skaugbjørn). Skaden skjer inne i tinningbenet. Nerven svulmer opp og blir "kvalt" fordi den ligger i en trang kanal.
    Tilstanden har vanligvis et godartet forløp. 75 prosent blir helt kvitt sine plager i løpet av tre uker-tre måneder.

  • Benign

    Godartet. Det motsatte av malign (ondartet).

  • Benzodiazepiner

    En gruppe medikamenter som først og fremst brukes ved epilepsianfall, akutt angst og søvnproblemer.

  • Beta-interfoner

    Regulerer immunforsvaret hos pasienter med multippel sklerose.

    Beta-interfoner kan:
    - mildne tilbakefall
    - redusere antall tilbakefall
    - utsette funksjonshemming
    - forebygge nye angrep på nervesystemet

x

Fyll inn ditt navn, din epostadresse og få fordeler

* Skriv inn ønsket brukernavn
* Skriv inn gyldig e-post!
* Skriv inn passord! (Minst 6 tegn)
Her velger du brukernavn og passord. Hvis du eventuelt glemmer dem, kan vi sende dem til deg pr. epost.
Godta informasjonskapsler for å registrere deg