Ordbok -

Encellet mikroorganisme.
Det finnes ti ganger flere bakterieceller enn menneskeceller på en menneskekropp. De fleste finnes på huden og i endetarmen. Majoriteten av bakteriene er harmløse og fordelaktige for oss mennesker.
Noen få bakterier kan framkalle sykdommer, som for eksempel kolera, syfilis, tuberkolose eller miltbrann.
For å behandle bakterielle infeksjoner brukes antibiotika.

Betegnelsen benyttes om samlingen av ulike bakterier på bestemte steder. For eksempel kalles sammensetningen av bakterier i tarmen for tarmflora, eller tarmens bakterieflora.

Ordet flora kommer fra det latinske navnet på blomstergudinnen Flora i den romerske mytologien.

Lange (1 cm), trådtynne ormer omkring endetarm eller i avføringen. Viser seg som kløe omkring endetarmen. Hos jenter/kvinner kan det utvikles skjedekatarr.
Smitter fra menneske til menneske eller gjennom innånding av støv. Barn i barnehager smitter lett hverandre. Voksne kan også infiseres.

Slimhinneforandringer i nedre del av spiserøret. Forårsaket av langvarig refluks (sure oppstøt) som gir en kronisk katarr i spiserøret.

Betennelse i de bartholinske kjertler som befinner seg på sideveggene nær åpningen av vagina.

Som gjelder undersiden.

Latin: tibiaperiostitt. Betennelse i beinet på grunn av overbelastning gjennom for mye/hard trening. Vanligst i idretter der det foregår mye løping og hopping.

Produksjonssted for cellene i blodet, det vil si røde blodlegemer, som frakter oksygen rundt til de forskjellige organer i kroppen.

Nedsatt aktivitet i beinmargen. Den produserer ulike blodceller. Beinmargsdepresjon fører derfor vanligvis til lavere blodprosent, økt tendens til blødninger på grunn av få blodplater og infeksjoner som følge av færre hvite blodlegemer.

Også kalt myelomatose. Kreftceller i beinmargen forstyrrer balansen mellom cellene som lager bein og cellene som bryter ned bein. Cellene som spiser bein får overtaket, og pasientene får en alvorlig form for beinskjørhet (hull i skjelettet). Dette kan gi store smerter og hyppige beinbrudd.

Overføring av beinmarg fra en person til en annen. Spesielt aktuelt i forbindelse med behandling av blodkreft (leukemi). Pasienten får da en så stor dose cellegift at den vil ta livet av vedkommende, hvis han ikke får tilført frisk beinmarg.

Også kalt osteoporose. Systemisk skjelettsykdom som øker risikoen for brudd. Kjennetegnes ved redusert knokkelstyrke på grunn av redusert beintetthet. Det er først og fremst kvinner som rammes av beinskjørhet.

En revmatisk sykdom som først og fremst rammer ryggen. Tilbakevendende betennelser i knær, ankler og øyets regnbuehinne er også vanlig.

Øvelser som skal trene opp musklene som ligger rundt urinrøret, skjeden og endetarmen. Kan forebygge og behandle urinlekkasjer ved å styrke muskulaturen i bekkenbunnen.

En låsning i leddet ned mot bekkenet som gir mange av de samme symptomene som hormonelt forårsaket bekkenløsning hos gravide kvinner. Bekkenlåsning gir i større grad smerter i korsryggen. Det kan også gi sekundære muskelspenninger.

Under graviditeten vil en rekke forandringer med bekkenet føre til at koblingene mellom knoklene i bekkenet blir mer tøyelige. Dette er en naturlig prosess som sikrer at bekkenet skal kunne tøyes under fødselen. Ved bekkenløsning vil kvinnen få smerter i området rundt bekkenet, ofte ved belastning. Smertene kan sitte foran eller bak i bekkenet, og de kan stråle ut til lysken og ned i beina. Smertene kommer typisk når man går eller står.

Tilstand som fører til ansiktslammelse. Pasienten mister kontrollen over enkelte muskler i ansiktet.
I Norge rammes årlig omtrent 500 personer av denne tilstanden (Bells parese eller perifer fascialisparese). De fleste er mellom 20-40 år.
Hvorfor tilstanden oppstår, er oftest ikke kjent, men hos noen er årsaken et virus (herpes) eller en bakterie (borrelia etter bitt av flått/påte/skaugbjørn). Skaden skjer inne i tinningbenet. Nerven svulmer opp og blir "kvalt" fordi den ligger i en trang kanal.
Tilstanden har vanligvis et godartet forløp. 75 prosent blir helt kvitt sine plager i løpet av tre uker-tre måneder.

Godartet. Det motsatte av malign (ondartet).

En gruppe medikamenter som først og fremst brukes ved epilepsianfall, akutt angst og søvnproblemer.

Regulerer immunforsvaret hos pasienter med multippel sklerose.

Beta-interfoner kan:
- mildne tilbakefall
- redusere antall tilbakefall
- utsette funksjonshemming
- forebygge nye angrep på nervesystemet