Ordbok -

Tilstand som fører til ansiktslammelse. Pasienten mister kontrollen over enkelte muskler i ansiktet.
I Norge rammes årlig omtrent 500 personer av denne tilstanden (Bells parese eller perifer fascialisparese). De fleste er mellom 20-40 år.
Hvorfor tilstanden oppstår, er oftest ikke kjent, men hos noen er årsaken et virus (herpes) eller en bakterie (borrelia etter bitt av flått/påte/skaugbjørn). Skaden skjer inne i tinningbenet. Nerven svulmer opp og blir "kvalt" fordi den ligger i en trang kanal.
Tilstanden har vanligvis et godartet forløp. 75 prosent blir helt kvitt sine plager i løpet av tre uker-tre måneder.

Godartet. Det motsatte av malign (ondartet).

En gruppe medikamenter som først og fremst brukes ved epilepsianfall, akutt angst og søvnproblemer.

Regulerer immunforsvaret hos pasienter med multippel sklerose.

Beta-interfoner kan:
- mildne tilbakefall
- redusere antall tilbakefall
- utsette funksjonshemming
- forebygge nye angrep på nervesystemet

En gruppe legemidler som brukes ved en rekke helsetilstander, hovedsakelig ved høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser.

Også kalt inflammasjon. Forsvarsreaksjon i et vev eller organ som er skadet. Betennelse fører med seg fem hovedsymptomer: rødhet, varme, hevelse, smerte og at de involverte organene ikke fungerer skikkelig.

Kortvarig bevisstløsthet kalles besvimelse. Mer varig bevisstløshet kalles koma. Bevisstløshet skyldes oftest sykdommer i hjerne eller hjerte, forgiftninger eller sykdommer i andre kroppsdeler som påvirker hjernens funksjon.

Person som føler seg seksuelt tiltrukket av begge kjønn.

Fellebetegnelse på uregelmessige, slimhinnekledde hulrom i kraniet som er forbundet med nesehulen og utsatt for betennelser. De viktigste er kjevehulene og pannehulene.

Dobbeltsidig, tosidig.

Det gul-oransje fargestoffet i galle. Bilirubin dannes fra røde blodlegemer og fraktes til leveren for å destrueres der. Hvis ikke leveren klarer å tillintetgjøre bilirubinet i blodet medfører det en gulfarging av huden. Dette kalles gulsott.

Benyttes gjerne om tillegslyder hjertet lager når det pumper. Bilyder kan blant annetskyldes sykdom i hjerteklaffer, men er ofte uskyldig støy som følge av normale strømninger i hjertet - særlig hos barn.

Conjunctiva. En tynn, beskyttende hinne som kler innsiden av øyelokkene og den forreste del av den synlige delen av øyeeplet.

Binde- og støttevev. Et av hovedvevene i kroppen. Består av celler som utsondrer tråder slik at det dannes et flettverk til sammenbinding og støtte av annet vev. Finnes overalt i kroppen og fyller tomrom mellom andre vev og organer.

En gruppe sykdommer som rammer kroppens bindevev f.eks. SLE (systemisk lupus erythematosus), Sjögrens syndrom, Mixed connective tissue disease (MCTD), sklerodermi og betennelser i blodårer (vaskulitter). Mest utsatt er unge kvinner, men sykdommene forekommer i alle aldersgrupper. Årsaken til kollagenoser er stort sett ukjent, men alt tyder på at de skyldes en feili immunapparatet som fører til at det angriper ens egen kropp - såkalt autoimmun sykdom.

Binyrene er inndelt i et ytre lag (barken) og en kjerne (margen). I binyrebarken lages blant annet hormonene kortison og aldosteron. I binyremargen blir det produsert adrenalin og noradrenalin.

To små kjertler som ligger på toppen av hver sin nyre. Hver består av en bark og en marg. Barken utsondrer en rekke hormoner som er livsviktige for stoffskiftet og for organismens kamp mot påkjenninger (stress). De viktigste er adrenalin og noradrenalin. Nedsatt virksomhet i barken kan føre til Addisons sykdom.

Læren om de kjemiske prosesser i levende organismer, det vil si det molekylære grunnlaget for liv.
Tar for seg cellulære komponenters struktur/funksjon, som for eksempel proteiner, karbohydrater, lipider, nukleinsyrer og andre biomolekyler.

Vevsprøve. Uttak og undersøkelse av vevsbit fra levende organisme for å stille diagnose.

Tidligere under betegnelsen manisk-depressiv sykdom. Sykdommen kalles bipolar fordi de som rammes veksler mellom en tilstand av depresjon, og en tilstand av mani. Ved mani er vanlige symptomer: - oppstemthet og irritasjon - økt energi og aktivitet - redusert søvnbehov - vrangforestillinger - impulsiv og ukritisk atferd - sterkt overdreven tiltro til egne vurderinger Atferden kan være forførende og overbevisende, eller åpenbart psykotisk – som betyr at man har en alvorlig forstyrrelse i oppfatningen av virkeligheten. Ved depresjon er symptomene som depresjon forøvrig: - dyp melankoli - tap av energi - følelse av verdiløshet - overdreven skyldfølelse - konsentrasjonsproblemer. Bipolar lidelse kan forekomme som bipolar I eller den noe mildere bipolar II. Bipolar I er det som tidligere ble kalt manisk-depressiv lidelse. Ved bipolar II er symptomene mer moderate i maniske faser (hypomani). Den sviktende dømmekraften er ikke psykotisk, og vanlige aktiviteter kan opprettholdes. I fasene mellom mani og depresjon kan personen være fri for symptomer og fungere som normalt, men en tredel har symptomer også i disse periodene. Kilde: Folkehelseinstituttet