Ordbok -

Term:

  • Bivirkninger

    sekundær, oftest uønsket virkning. For eksempel har de fleste medikamenter bivirkninger.

  • Blackout

    Kortvarig tap av synsevne/bevissthet/besinnelsen. Kan også kalles "jernteppe".

  • Blemme

    Væskefylt, blæreaktig oppsvulming, som for eksempel vannblemmer. Vannblemmer kan oppstå som følge av kjemisk eller fysisk skade. Et eksempel på en kjemisk skade er allergisk reaksjon. En fysisk skade kan være varme, frost eller friksjon.

  • Blindhet

    Klassifiseres som:
    1. Total blindhet: Manglende oppfattelse av lys.
    2. Praktisk blindhet: Kan ikke telle fingrer mot mørk bakgrunn på en meters avstand.
    3. Sosial blindhet: Beskjeftigelse som krever syn hindres.
    4. Svaksynthet: Synsstyrke 6/18 til 6/60, med best mulig brillekorreksjon på det beste øyet.

  • Blindtarmen

    Latinsk: Coecum. Sekkformet utbuktning av tykktarmen fra det punktet hvor tynntarmen går inn i tykktarmen.
    Ordet blindtarm blir ofte uriktig brukt i dagligspråket når man mener blindtarmsvedhenget som sitter ytterst på blindtarmen (appendix). Det er i blindtarmsvedhenget man kan få blindtarmsbetennelse som behandles med kirurgisk fjerning.

  • Blindtarmsbetennelse

    Betennelse i blindtarmsvedhenget. Oppstår oftest i alderen 15 til 25 år, og er svært sjelden før fylte 5 år og etter fylte 50 år. Litt hyppigere hos menn enn kvinner. Behandlingen er å fjerne blindtarmen ved operajson. Den medisinske betegnelsen på blindtarmsbetennelse er appendicitt.

  • Blod-hjernebarrieren

    En hinne rundt hjernen som regulerer passasjen av næringsstoffer og medisiner inn til hjernecellene.

  • Blodbank

    Sted for tapping og oppbevaring av blod til blodtoverføring.

  • Blodceller

    Også kalt blodlegemer. Utgjør cirka 45 prosent av blodets volum og kan deles inn i tre hovedtyper; røde blodceller (erytrocytter), hvite blodceller (leukocytter) og blodplater (trombocytter).

  • Blodforgiftning

    Også kalt sepsis. Forekommer når et større antall bakterier finnes i blodet. Tilstanden er livstruende. Ofte vil det være en åpenbar inngangsport for bakterier i blodet, som et infisert sår eller en kjent infeksjon.

  • Blodlegemer

    Også kalt blodcellene. Utgjør cirka 45 prosent av blodets volum og kan deles inn i tre hovedtyper; røde blodceller (erytrocytter), hvite blodceller (leukocytter) og blodplater (trombocytter).

  • Blodmangel

    Også kalt anemi. Forekommer når man har færre røde blodlegemer og mindre hemoglobin i blodet enn normalt.
    Blodmangel kan skyldes blødning, hemolyse (ødeleggelse av røde blodlegemer) eller dårlig haematopoesis (manglende produksjon av røde blodlegemer).
    Vanlige symptomer er blek hud, bleke slimhinner, slapphet og svimmelhet ved anstrengelse. Ved stor jernmangelanemi kan det oppstå symptomer som trøtthet.

  • Blodplater

    Fragmenter av en type blodceller. Forhindrer blødninger ved å ”klumpe seg sammen” og lukke sår eller skader.

  • Blodpropp

    Klump av koagulert (levret) blod dannet ved skade eller sykdom i blodkarveggen. Blodproppen reduserer eller stanser blodtilførselen til et lokalt område av kroppen og kan føre til for eksempel hjerteinfarkt, hjernetrombose eller koldbrann. Behandles med antikoaguleringsmidler.

  • Blodsukker

    Blodets innhold av glukose (druesukker). Mengden av sukker i blodet er vanligvis forholdsvis konstant, men stiger etter at man har spist. Det omvendte skjer når blodsukkeret synker: da blir man sulten.
    Personer med diabetes (sukkersyke) har unormalt høyt blodsukker som skyldes mangelfull produksjon eller virkning av hormonet insulin som er viktig ved blodsukkerregulering.

  • Blodsukkersenkende tabletter

    Brukes for å behandle pasienter med diabetes type 2. Blodsukkersenkende tabletter kan holde blodsukkeret på et akseptabelt nivå over lang tid.
    Relativt mange tablettbehandlede diabetikerne vil senere igjen få for høyt blodsukker og da er insulinbehandling et naturlig valg.

  • Blodtrykket

    Når hjertet slår, pumper det en viss mengde blod ut i pulsårene. Der stiger trykket inntil hjertet tar en pause før neste slag. I denne hvilepausen sildrer blodet videre i kroppen og trykket synker. Når man måler blodtrykket registrerer man denne variasjonen.

  • Blodtype

    Menneskers blod deles inn i fire hovedtyper og noen mindre vesentlige undertyper (etter AB0-systemet).
    Blodgruppene A, B, AB og 0 (null) inneholder i de røde blodcellene, henholdsvis antigenet A, B, både A og B, eller ingen antigener.
    Hvis blod fra to individer med uforenlige blodtyper blandes, vil mottaker se på giverblodet som fremmedstoff og blokkere dette, dermed klumper blodet seg. Det derfor viktig at giverens og mottakerens blod har samme type ved blodoverføringer.
    I Norge tilhører 48 prosent gruppe A, 8 prosent gruppe B, 4 prosent gruppe AB og 40 prosent gruppe 0.

  • Blodutredelse

    Også kalt hematom. Blodansamling i organer eller i vev på grunn av blødning. Kan skyldes slag, risp eller kutt i huden.
    Ettersom man blir eldre mister huden sin normale elastisitet, og blødninger i huden kan da skje hyppigere.

  • Blærekatarr

    Betennelse i urinblæren. Gir hyppig og smertefull vannlating, smerter i blæreregionen og av og til lett feber. Vanligst hos kvinner. Behandles med sulfapreparater eller antibiotika.

x

Fyll inn ditt navn, din epostadresse og få fordeler

* Skriv inn ønsket brukernavn
* Skriv inn gyldig e-post!
* Skriv inn passord! (Minst 6 tegn)
Her velger du brukernavn og passord. Hvis du eventuelt glemmer dem, kan vi sende dem til deg pr. epost.
Godta informasjonskapsler for å registrere deg