Ordbok -

Term:

  • Blødning

    Oppstår når veggen i et blodkar blir skadd og brister.

  • BMI

    Står for Body Mass Index – eller kroppsmasseindeks. Dette er et mål på vekten i forhold til høyden og en indikasjon på om en har normal vekt eller er over- eller undervektig. BMI er ikke helt nøyaktig. Den tar ikke hensyn til benbygning, kroppsfett, muskler eller vedkommendes alder. BMI = Vekt (kg) / Høyde (m) x Høyde (m) Undervektig: under 18,5 Normal vektig: mellom 18,5 og 24,9 Overvektig: mellom 25 og 29,9 Fedme: 30 og oppover Fedme, klasse 2: mellom 35 og 39,9 Fedme, klasse 3: 40 og oppover

  • Borderline

    Norsk: "Grenselinje". En betegnelse som brukes i psykiatrien, særlig om personlighetsforstyrrelse preget av ustabilitet i nære forhold.
    Pasienten har en tydelig manglende identitetsfølelse. Dette fører til manglende psykisk stabilitet og ustabile relasjoner til andre. Angst og usikkerhet dominerer og kan føre til selvdestruktive handlinger.
    Pasienten vil ofte kaste seg ut i aktiviteter som ikke er hensiktsmessige, men som bekrefter at ”det er liv”, som for eksempel selvskading.

  • Borgs skala

    Borgs skala er en måte å angi hvor anstrengende man opplever en fysisk aktivitet. Skalaen går vanligvis fra 6 til 20 tilsvarende pulsintervallet fra 60-200. Metoden er velegnet ved kondisjonsidretter, men er også tilpasset andre former for arbeid der det er mindre tydelig sammenheng mellom puls og den opplevde anstrengelsen. Skalaen er grei å bruke og blir benyttet i forskning over hele verden. Skalaen ble udviklet af psykologen Gunner Borg i 1967-68.

  • Borrelia-bakterien

    Skogflåtten kan bære med seg en bakterie som kalles borrelia. Denne kan overføres til menneske ved langvarige flåttbitt og gi sykdom.

    Internasjonalt kalles denne sykdommen ofte Lyme disease etter det distriktet i USA hvor sykdommen først ble oppdaget. I Norge bruker vi betegnelsen borreliose.

    Sykdommen starter som regel i huden i form av en rød ring som brer seg gradvis utover fra bittstedet. Mikroben kan spre seg videre til ledd og gi reumatiske symptom. Nervesystemet kan også bli angrepet slik at det oppstår lammelser.

  • Botulisme

    En alvorlig lidelse forårsaket av en nervegift laget av bakterien Clostridium botulinum. Botulisme kalles ofte for «pølseforgiftning» på norsk.
    Symptomer er lammelse av øyemusklene, tørrhet i munnen, svelgebesvær og talebesvær. I alvorlige tilfeller kan det være dødelig. Det kan gå noen timer til et døgn før symptomene melder seg.

  • Brachium

    Overarm.

  • Bradykardi

    Lav puls, langsomme hjerteslag. Definert som puls under 60 slag per minutt.

  • Brennkopper

    Også kalt impetigo. En vanlig og smittsom bakterieinfeksjon i huden med væskende utslett, oftest dekket av honninggule skorper. Feber kan forekomme. Tilstanden oppstår ofte hos barn og skyldes i de fleste tilfeller stafylokokker, en sjelden gang streptokokker.

  • Brissel

    En kjertel som befinner seg bak brystbenet i halsregionen. Den medisinske betegnelsen er thymus. Kjertelens oppgave er å produsere forsvarsceller til immunforsvaret, kalt T-celler eller thymocytter. Dersom brisselen skades tidlig i livet, kan dette blant annet svekke evnen til å bekjempe virus- og soppinfeksjoner. Brisselen er mest aktiv i årene fram til puberteten og avtar med alderen, noe som kan ha en sammenheng med nedsatte immunfunksjoner hos eldre.

  • Brokk

    Brukes om del av et organ som blir presset ut fra sin normale plass. Eksempel: et lyskebrokk skyldes en svakhet i bukveggen og at en del av tarmen presser seg ut gjennom denne svakheten. Brokket blir derved synlig som en kul i lysken.

  • Bronkiene

    Forgreninger av luftrøret som finnes innvendig i lungene. Luftveiene deler seg først i de to hovedbronkiene, én til hver lunge. Disse forgreiner seg videre med grener til hver av lungelappene (tre til høyre og to til venstre). Videre går bronkiene over i bronkioler, som har lungeblærer (alveoler) i veggene. Her foregår utskiftningen mellom blod og luft.

  • Bronkiestasier

    Avgrensete eller generelle utposninger på luftrørene. Årsaken er vanligvis ukjent, men skyldes ofte infeksjoner i barneårene, cystisk fibrose eller andre omfattende lungelidelser deriblant sarkoidose.

  • Bronkitt

    Betennelse i bronkiene i lungene. Kan være akutt eller kronisk.
    Akutt bronkitt kommer ofte som en følge- eller ettersykdom til forkjølelser eller andre infeksjoner.
    Kronisk bronkitt rammer oftest bybeboere fra områder med sterk partikkelluftforurensing eller røykere. Blir definert som kronisk hoste som er produktiv med sputum (oppspytt fra lungene) minst tre måneder sammenhengende i minst to påfølgende år.
    Kronisk bronkitt er en av sykdommene som går inn under samlediagnosen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom).

  • Bronkodilatatorer

    Samlebetegnelse på en gruppe medikamenter som påvirker luftveiene slik at disse utvider seg og/eller holdes så åpne som mulig. Det finnes hovedsakelig tre hovedtyper bronkodilatorer: beta-agonister, acetyl-kolinantagonister og glukokortikoider.

  • Bronkoskopi

    Brukes for å undersøke pasienter med lungesykdommer. Et tynt rør (bronkoskop) føres inn gjennom munnen eller nesen, ned i svelget, gjennom luftrøret og ned i bronkiene.
    Bronkoskopi gjør det mulig å undersøke innsiden av luftrøret og bronkiene. Lungelegen kan se sår, trange partier, svulster, betennelsesforandringer, blødninger eller lignende.

  • Browns syndrom

    Browns syndrom er kjennetegnet av manglende evne til å bevege øyet oppover samtidig som det peker mot nesen. Dette skyldes et mekanisk problem i en av musklene på utsiden av øyeeplet. Brown syndrom kan være medfødt eller oppstå senere i livet. Øynene til personer med Browns syndrom ser relativt normale ut bortsett fra når de ser opp og til siden. Da vil posisjonen til det ene øyet virke høyere enn det andre, og fremstår som sjeling.

    Browns syndrom kan i svært sjeldne tilfeller oppstå etter operasjoner på øyemusklene eller etter øyeskader.

    Behandling av Browns syndrom varierer med årsak og i forhold til hvor store plager tilstanden gir pasienten. Behandlingformene varierer fra steriodesprøyter til kirurgisk behandling.

  • Brucellose

    Smittsom sykdom som skyldes bakterier i Brucella-familien.

    Brucellose gir svingende feberanfall, svetting, slapphet, hodepine og muskelsmerter. Spesielt svettetoktene og muskelsmertene skiller Brucellose fra andre febertilstander. Sykdomsvarigheten kan variere fra noen få uker til flere måneder. Senskader kan forekomme, og kan være hepatitt, leddplager, anemi, meningitt eller øyeplager.

    Smittekilden er oftest upasteurisert melk, men brucellose smitter også gjennom direkte kontakt med syke dyr. Hunder, griser, sauer, geiter og kameler har vært kjent som smittebærere.

    Sykdommen krever langvarig behandling med antibiotika. Forebygging sikres gjennom god hygiene under produksjon av melkeprodukter, samt pasteurisering av melken.

  • Bukhinnebetennelse

    Også kalt peritonitt. Skyldes som regel at en infeksjon i et organ i bukhulen sprer seg videre til bukhinnen, f.eks. når en betent blindtarm sprekker. Behandles med antibiotika og eventuelt operasjon.

  • Bukhinnen

    Også kalt peritoneum. En tynn, glatt hinne som holder innvollene på plass. Består av et ytre blad, som bekler bukhulens vegger, og et indre blad som bekler praktisk talt alt som finnes i bukhulen. Fuktighet mellom bladene gjør at organene glir fritt mot hverandre.

x

Fyll inn ditt navn, din epostadresse og få fordeler

* Skriv inn ønsket brukernavn
* Skriv inn gyldig e-post!
* Skriv inn passord! (Minst 6 tegn)
Her velger du brukernavn og passord. Hvis du eventuelt glemmer dem, kan vi sende dem til deg pr. epost.
Godta informasjonskapsler for å registrere deg