Ordbok -

Er viktig for bindevevet som holder kroppens vev og organer sammen, og viktig for tilheling av sår og beinbrudd.
I nervesystemet bidrar C-vitaminer til dannelsen av viktige signalstoffer.
Vitamin C er en antioksidant, men bidrar i tillegg til at andre antioksidanter holdes i den kjemiske formen hvor de har best effekt.

Calcaneus = helbeinet. Fractur = beinbrudd.

Eller kallus. Det første beinvevet som kroppen lager når den reparerer et brudd i en knokkel.

Nervekompresjon (sammenklemming) av medianusnerven i håndleddet. Pasienten vil ha dovenhetsfølelse og prikking i en eller begge hender. Ofte problemer med å vri kluter.

Betegnelse på alvorlige infeksjoner med soppen Candida albicans (candida tropicalis og krusei sjeldnere årsak til candidiasis).

Årsaken er oftest nedsatt motstandsdyktighet, eller etter behandling med bredspektret antibiotika. Sistnevnte forekommer derfor oftest hos pasienter innlagt på sykehus.

Candidasopp finnes normalt i munnen, tarmkanalen, skjeden og på huden. Normalt er den harmløs, men kan i enkelte tilfeller gi milde soppsymptomer som rød utslett for eksempel i skrittet, under brystene og andre steder der huden er fuktig og varm. Candidainfeksjon i munnen kalles trøske og har der et hvitt utseende.

Kapselbetennelse. Betennelse bindevevskapselen som omkranser enkelte organer, for eksempel leveren eller nyrene.

Svulster med utgangspunkt i celler som kan produsere hormoner og signalstoffer. Carcinoide svulster forekommer hyppigst i mage- eller tarmene. De fleste er godartede og gir lite symptomer.

Kreftsvulst.

Betegnelse på hjerte og blodårer.

Hovepulsåren til hode- og halsområdet.

Den nederste delen av ryggmargen som ender i en samling nerverøtter. Direkte oversatt betyr cauda equina "hestehale".

Nærmere halen, i motsetning til cranial, det vil si nærmere hodet.

Mitose (vanlig celledeling): Én celle deler seg i to som har samme antall kromosomer som, og som er nøyaktige kopier av, morcellen.
Meiose: Reduksjonsdeling. I løpet av to påfølgende delinger blir én celle til fire, som hver har halvparten så mange kromosomer som morcellen.
Celledeling foregår alltid ved hjelp av allerede eksisterende celler.

Celleforandringer på livmorhalsen er alminnelige. De inndeles i grad en, to og tre, og har det til felles at de kun sitter overfladisk i livmorhalsen – det vil si slimhinnen. Celleforandringene skyldes oftest papillomavirus - hpv - og påvises ved at legen tar en såkalt celleprøve. Ofte forsvinner forandringene av seg selv i løpet av noen måneder, men iblant utvikler cellene seg videre til kreft. Vanligvis tar dette flere år. Hvis alle kvinner mellom 25 og 70 år får utført en celleprøve hvert tredje år, vil man påvise de aller fleste celleforandringer så tidlig at de kan fjernes i tide. Ved celleforandringer grad en kan man nøye seg med en kontrollprøve etter tre til seks måneder. Ved grad to eller tre velger man å ta vevsprøver av slimhinnen for å bekrefte at forandringene er overfladiske. I så fall fjerner man dem med laser eller en annen varmekilde såkalt diatermi. Noen ganger velger man å skjære vekk en bit av livmorhalsen.

Medisiner som brukes i behandlingen av kreftpasienter. Bekjemper og dreper kreftceller. Også kalt for cytostatika eller kjemoterapi.

Celleprøver kan oppdage celleforandringer før det utvikles kreft. Før en celle endres til en kreftcelle vil den begynne å endre enkelte av sine egenskaper. Noen ganger kan forandringene reparere seg selv, andre ganger kan det føre til kreft.

Hvordan celleprøven tas avhenger av hvilket område på kroppen man skal underøke. Ved celleprøver i livmorhalsen vil prøven tas i forbindelse med en underlivsundersøkelse hos legen. Med en trespatel og en børste, løsnes overfladiske celler fra livmormunnen og livmorhalskanalen. Cellene strykes ut på en liten glassplate, farges og undersøkes i et mikroskop. Dersom en del av cellene ser annerledes ut (mørkere og større cellekjerner), kan det være snakk om celleforandringer.

Dersom det oppdages en kul på kroppen, vil celleprøve tas ved hjelp av en tynn nål som stikkes inn i kulen og trekker ut celler. Disse undersøkes så i mikroskop for å avgjøre om det er kreftceller.

Egenskaper eller strukturer i lillehjernen (cerebellum).

Ofte forkortet CP. Samlenavn på en rekke forstyrrelser av muskelkontrollen som skyldes en engangsskade på hjernen. Skaden har funnet sted i morslivet, under fødselen eller i den første tiden etter fødselen.
Hovedsymptomene er oftest økt spenning, med nedsatt kraft (spastisk parese) i mange muskelgrupper, samt ufrivillige bevegelser (dyskinesier). Hovedproblemer er oftest tale- og gangvansker. Intellektet er oftest normalt.

Sykdom i blodårene i hjernen.

Den delen av ryggsøylen som utgjør skjelettet i nakken. Består av syv klosser (såkalte virvler).