Ordbok -

Term:

  • Difteri

    Akutt infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Coryonebacterium diphteriae. Gir betennelser i nese, strupe og svelg som sees som gråhvite områder i slimhinnene. Kan gi hjerterytmeforstyrrelser og nerveforstyrrelser på grunn av en giftvirkning på hjerte og nerver. Hyppigst er lammelser i svelg og øyemuskler. Sistnevnte kan gi dobbeltsyn hvis varigheten blir lang.

    Norske barn blir vaksinert mot difteri fra tremånedersalderen gjennom "trippelvaksinen" difteri-stivkrampe-kikhostevaksine.

  • Diskoid lupus erytematosus

    Godartet hudlidelse. Viser seg som røde, skarpt avgrensede, skjellete områder, som regel i ansiktet.
    Tilhelingen gir arrdannelse, og det kan gi håravfall dersom hårbunnen er angrepet.
    Sykdommen skyldes trolig at immunforsvaret reagerer unormalt og angriper kroppens eget vev (autoimmun sykdom).

  • Dissosiativ lidelse

    Dissosiasjon betyr spalting eller adskillelse. Vanligvis blir alt vi opplever en del av vår personlige historie. Ved sterke følelsesmessige påkjenninger som for eksempel seksuelle overgrep eller vold fra nære pårørende, kan minnene om dette bli skjøvet vekk fra bevisstheten for å fjerne oppmerksomheten fra det som er farlig slik at vi blir i stand til å takle angsten som følger med. Hukommelsestap, angst, flash backs, mareritt og humørsvingninger er de vanligste symptomene. Det er grovt sett 10 ulike former for dissosiativ lidelse deriblant dissosiativ identitetsforstyrrelse eller multippel personlighetsforstyrrelse.

  • DNA

    Forkortelse for deoxyribonucleic acid, eller på norsk: deoksiribonukleinsyre. DNA er arvestoffet i alle organismer, unntatt RNA-virus.
    DNA er oppbygd av fire forbindelser (adenin, tymin, cytosin, guanin) festet til en kjede av sukker og fosfat. DNA er et dobbeltmolekyl med to av disse kjedene formet som en dobbelt skruelinje (heliks) med basene ordnet parvis i midten. Rekkefølgen av basene er det arven som bestemmer.

  • Dopamin

    Hormonstoff i sentralnervesystemet. Er avgjørende viktig for bevegelse og motivasjon, og spiller i tillegg en rolle i blant annet hukommelse, oppmerksomhet og læring.
    Mangel på dopamin i hjernen er den viktigste årsaken til Parkinsons sykdom.

  • Doping

    Å bruke eller medvirke til bruk av midler og metoder som direkte eller indirekte øker prestasjonsevnen på en kunstig måte hos dyr eller mennesker.

  • Dorsalgi

    Ryggsmerter.

  • Downs syndrom

    Medfødt psykisk utviklingshemning, ledsaget av blant annet bred og kort hodeform, relativt kort lillefinger, dypt furet tunge og skråttstilte øyne. Det siste har gitt lidelsen det misvisende navnet "mongolisme". Tilstanden skyldes at pasienten har 47 kromosomer istedenfor 46.

  • Droppfot

    Manglende evne til å bøye ankel og tær opp. Kan skyldes nevrologisk muskulære eller anatomiske sykdommer. Kjennetegnes ved en klappende gange (ved gange vil den rammete foten klappe mot underlaget).

  • Drusepapille

    Runde, gulaktige legemer i synsnervepapillen. Disse er ufarlige og ofte arvelige.

  • Drøvel

    Også kalt uvula. Tappeformet forlengelse av den bløte ganens bakkant midt i munnhulen. Inneholder en langsgående muskel som lukker for nesesvelgrommet under svelging.

  • Ductus arteriosus

    Kanalen som forbinder aorta (hovedpulsåren) med lungepulsåren i hjertet i fosterlivet.

  • Dukoral

    Vaksine som beskytter beskyttelse mot diaré forårsaket av kolera og ETEC-bakterien. Vaksinen løses opp i vann og drikkes.

  • DVT

    Forkortelse for dyp venetrombose. Blodproppdannelse i de store dyptgående venene i leggen.
    Ved DVT vil ofte det syke beinet bli ømt, hovent, rødt og varmt. Muskulaturen kan kjennes litt fastere, og noen ganger blir de overflatiske venene ekstra tydelige.

  • Dyp venetrombose

    Ofte forkortet til DVT. Blodproppdannelse i de store dyptgående venene i leggen.
    Ved DVT vil ofte det syke beinet bli ømt, hovent, rødt og varmt. Muskulaturen kan kjennes litt fastere, og noen ganger blir de overflatiske venene ekstra tydelige.

  • Dysartri

    Nedsatt evne til å uttrykke seg med tale. Kan skyldes skade i hjernen eller i de musklene som har med tale og artikulasjon å gjøre.

  • Dysfagi

    Spise- og svelgevansker. Kan oppstå som følge av problemer med munn-, tunge- og svelgemuskulatur, eller hvis nerveforsyninger til disse musklene svikter.
    En person med dysfagi kan ikke spise normalt, og kan få mat/drikke i luftveiene

  • Dysfunksjon

    Feilfunksjon eller nedsatt funksjon.

  • Dysleksi

    Lese- og skrivevansker.

  • Dysmeli

    Mangelfullt utivklete armer og/eller ben ved fødselen.

x

Fyll inn ditt navn, din epostadresse og få fordeler

* Skriv inn ønsket brukernavn
* Skriv inn gyldig e-post!
* Skriv inn passord! (Minst 6 tegn)
Her velger du brukernavn og passord. Hvis du eventuelt glemmer dem, kan vi sende dem til deg pr. epost.
Godta informasjonskapsler for å registrere deg