- Halebein
Også kalt coccygis. "Restene" etter en hale som menneskeslekten en gang hadde. Den har ikke lenger noen praktisk funksjon slik andre arter bruker sin hale, og er unødvendig for gange, defekasjon og å sitte. Slike unødvendige kroppsdeler kalles for rudimenter.
- Hallux valgus
Feilstilling av storetåens ytterste ledd slik at denne peker mot de andre tærne. Sees oftest hos kvinner og skyldes som regel bruk av sko med høye hæler og smal såle.
- Hamartom
Godartet svulst som kan forekomme de fleste steder i kroppen, deriblant hode og halsområdet, lunger, tykktarmen, milten og huden. Svulstene består av de samme celletypene som i organget de utvikler seg fra. Årsaken er ukjent, men arvelige faktorer ser ut til å spille en rolle. Cowdens sykdom er kjennetegnet av at man har en rekke hamartomer omkring i kroppen.
- Helvetesild
Etter at man har hatt vannkopper, slår viruset seg normalt til ro i en nerveknute. Helvetesild (herpes zoster) skyldes at vannkoppeviruset igjen begynner å formere seg og vandrer ut i huden. Resultatet blir et smertefullt utslett bestående av blemmer. Årsaken til at dette skjer er gjerne en forbigående reduksjon i immunforsvaret. Eldre personer er mest utsatt. Utslettet varer oftest et par - tre uker og i løpet av en måneds tid er man vanligvis frisk. Noen blir i lang tid plaget av vedvarende smerter og økt følsomhet i huden.
- Hemangiom
En type fødselsmerke som oppstår fra blodåreceller.
- Hematokritt
Blodprøve som viser prosentvis antall røde blodlegemer i blodet.
- Hematologi
Læren om blodet og dets sykdommer.
- Hematom
Blodansamling i organer eller i vev på grunn av blødning. Kan skyldes slag, risp eller kutt i huden.
Ettersom man blir eldre mister huden sin normale elastisitet, og blødninger i huden kan da skje hyppigere. - Hemicolectomi
Operasjon for fjernelse av tykktarmen.
- Hemofili
Blødersyke. Arvelig, kjønnsbundet, recessiv lidelse som gir store og små blødninger selv ved de minste skader. Blodet koagulerer langsommere enn vanlig. Forekommer hos menn, mens anlegget arves gjennom kvinner.
- Hemoglobin
Et protein i røde blodceller som transporterer oksygen omkring i kroppen.
- Hemokromatose
Økt opptak av jern fra tynntarmen som følge av arvelige egenskaper eller sykdom. Det overflødige jernet samler seg blant annet i lever, hjerte og bukspyttkjertel og kan etterhvert medføre skade på disse organene.
- Hemoptyse
Blodhoste. Oppspytt med blod.
- Hemoroider
Små blodfylte åreknuter rundt og innenfor endetarmsåpningen. De er ikke farlige, men kan være svært plagsomme. Deles inn i:
- Grad 1: Hemoroider innenfor endetarmsåpningen.
- Grad 2: De kan komme ut av endetarmsåpningen ved press, men glir tilbake av seg selv.
- Grad 3: Hemoroider som buler ut av endetarmsåpningen hele tiden og er nødt for å dyttes inn.
- Grad 4: De er konstant utenfor endetarmsåpningen og kan ikke dyttes tilbake (sjelden tilstand)
Størkner blodet i hemoroiden kan det dannes en blodpropp. Den blir da kalt for en trombosert hemoroide.
En regner med at en tredjedel av befolkningen har en eller annen grad av hemoroider. - Hemostase
Fellesbetegnelse på prosessene som stopper blødning. Hos mennesket deler man hemostasen i flere trinn som reparerer defekten i blodåren og gjenoppretter normal blodstrøm i området.
- Trinn 1: Den primære hemostasen. Blodåren rundt skadestedet trekker seg sammen og blodplatene danner en plateplugg som dekker skadestedet.
- Trinn 2: Den sekundære hemostasen. Koagulasjon. Blodet levrer seg og forsterker platepluggen som ble laget av blodplatene.
- Trinn 3: Fibrinolysen. Koagelet og platepluggen brytes ned slik at blodet igjen kan flyte som normalt i blodåren. - Hemovigilans
Betyr overvåking av blod. Betegner et system for overvåking av blodoverføringstjenesten med vekt på å kartlegge feilbruk/bivirkninger av blodprodukter, analysere årsaker og foreslå tiltak for å unngå feilbruk og bivirkninger i fremtiden.
- Heparin
Stoff som hindrer blodet i å levre seg (koagulere).
- Hepatitt
Betennelse i leveren.
- Herdet fett
Blir også kalt for transfett. I herdeprosessen blir flytende oljer varmet opp og tilsatt hydrogengass for å omforme dem til margarin i fast form. Forskning har vist en sammenheng mellom transfett og økt risiko for hjertesykdom og kreft.
- Hereditær
Arvelig. Skyldes vanligvis en forandring eller feil i arvestoffet (genene).