Ordbok -

Term:

  • K-vitamin

    Er nødvendig for blodets evne til å koagulere (levre). Nyere forskning har vist at det også er viktig for å bygge opp skjelettet.
    Naturlige bakterier i tarmen danner vitamin K. Andre gode kilder er grønnsaker, vegetabilske oljer og innmat.

  • Kallus

    Eller callus. Det første beinvevet som kroppen lager når den reparerer et brudd i en knokkel.

  • Kalori

    Enhet for måling av energi med symbol cal. Kalori brukes særlig til angivelse av energi i matvarer. Mengden oppgis vanligvis i kilokalorier (kcal). I dagligtale er det imidlertid vanlig å lese kcal som «kalorier».

  • Kalsium

    Er den viktigste byggesteinen i skjelettet vårt, men er også viktig for muskler, hjerte og nervesystem.
    Viktige kilder til kalsium er hvitost, melk, youghurt, bønner, nøtter, grønnsaker, sardiner eller annen fisk hvor man spiser beina. I det norske kostholdet står meieriprodukter for det største bidraget.

  • Kanel

    Forskning tyder på at kanel kan senke blodsukkeret og triglyserider hos type 2 diabetikere. Det har også effekt mot diaré, infeksjoner, på fett og farlig kolesterol.
    Krydderet inneholder antioksidanter som motvirker skader fra frie radikaler i kroppen, samtidig som kanelen består av virus-, sopp- og bakteriehemmende stoffer.
    Kanel blir et stadig mer populært kosttilskudd. Det finnes som kapsler, men kan fint også tilføres gjennom maten som vanlig krydder.

  • Karbohydrater

    Uunnværlige næringsstoffer som produseres av plantene ved fotosyntese. Er en av de tre hovedgruppene med næringsstoffer som gir energi til forbrenning, ved siden av fett og proteiner. Spiser man mer karbohydrater enn man trenger, omsettes de i kroppen til fett.

  • Kardiogram

    Kalles også for EKG, forkortelse for elektro-kardiogram. Enkel hjerteundersøkelse med ledninger på bryst, armer og ben. Viser hvordan den elektriske spenningen i hjertet varierer mellom hvert slag. Ut fra kurven kan man se om hjertemuskelen hemmes av for eksempel åreforkalkning.

  • Kardiologi

    Læren om hjertet og hjertesykdommene.

  • Kardiomyopati

    Kardiomyopati innebærer at hjertemuskelen er betent og derfor ikke fungerer slik den skal. Det er ulike årsaker til slik betennelse deriblant virusinfeksjoner. Høyt blodtrykk, trange blodårer i hjertet (som derved får dårlig blodforsyning), klaffefeil og arvelige tilstander er andre hyppige årsaker. Kardiomyopati finnes i tre varianter som kalles hypertrofisk, dilatert og restriktiv kardiomyopati. Den hypertrofiske varianten innebærer at hjertemuskelen er for tykk. Dilatert kardiomyopati betyr at hjertet er utvidet, og ved den restriktive formen er hjertemuskelen stivere og mindre smidig enn normalt. Alle variantene gjør at hjertet pumper dårligere. Tungpustethet ved fysiske anstrengelser er derfor et alminnelige symptom.

  • Karies

    Tannråte, hull i tennene. Skyldes virksomheten til bakterier som normalt lever i munnhulen.

  • Karnøste

    En ansamling av blodårer formet som et lite nøste eller en ball.

  • Karpal tunnel syndrom

    På håndflatesiden av håndleddet har alle mennesker en slags tunnel. ”Taket” i tunnelen består av en hinne med bindevev som befinner seg like under huden. Hinnen dekker en rekke sener, blodårer og en nerve.

    I tunnelen blir det iblant så trangt om plassen at nerven ikke fungerer skikkelig. Typiske symptomer er prikking, nummenhet og verking i huden til tommel-, peke- og langfingeren som etter hvert kan bli noe kraftløse. Plagene er vanligvis mest uttalte om natten. Det hjelper oftest å holde hånden høyt og riste den litt.

    Lidelsen rammer hyppigst kvinner etter 40-50 års alderen. Plassproblemene kan skyldes tidligere håndleddsbrudd, langvarig senebetennelse, leddgikt eller lavt stoffskifte. Oftest finner man ingen sikker forklaring.

    Ved å sette en injeksjon med kortison i tunnelen eller snitte opp bindevevshinnen får nerven bedre plass og symptomene forsvinner hos de fleste. Ifølge en nylig gjennomført undersøkelse er nytten av injeksjon og operasjon er omtrent lik.

  • Karsinogen

    Kreftfremkaller, kreftfremkallende.

  • Karsinom

    Kreftsvulst.

  • Kartegning

    Blodårer.

  • Katabolisme

    Stoffskifteprosess. Biokjemisk prosess der komplekse molekyler brytes ned til enkle og energi frigjøres.

  • Katalepsi

    Symptom ved visse sinnslidelser. Pasienten stivner i en spesiell kroppsstilling selv om han har full bevegelighet, og selv om stillingen er svært trettende.

  • Kateter

    Et tynt fleksibelt rør som føres opp til blæren gjennom urinrøret og tømmer den ved behov. Brukes av personer med urininkontinens.

  • Keisersnitt

    Operativt snitt i bukveggen for å forløse gravid kvinne.
    Den vanligste årsaken til keisersnitt er at det skjer noe med barnet under fødselen som tilsier at det må raskt ut.
    Det trengs en medisinsk grunn til å foreta keisersnitt. I svært sjeldne tilfelle hvor mor har så stor angst for fødselen, kan keisersnitt foretas på psykisk indikasjon.
    I Norge forløses 10-15 prosent av alle barn med keisersnitt.

  • Keloider

    En bestemt type arrdannelse. Enkelte ganger blir arret i huden mye større en det opprinnelige såret. Arret får store, faste, glatte, harde ”utvekster” som heter ”keloider”. Mange personer med keloider har plager i form av smerte og kløe i arret.
    Hvorfor keloider oppstår, er ukjent. De fleste får aldri keloider, mens andre får det etter bare et insektstikk eller en kvise.
    Keloider kan forekomme på hele kroppen, men dannes oftest på øvre del av rygg og bryst, samt skuldre. Personer med mørk hud får lettere keloider enn hvite. I den nordiske befolkningen er dannelse av keloider forholdsvis sjeldent.

x

Fyll inn ditt navn, din epostadresse og få fordeler

* Skriv inn ønsket brukernavn
* Skriv inn gyldig e-post!
* Skriv inn passord! (Minst 6 tegn)
Her velger du brukernavn og passord. Hvis du eventuelt glemmer dem, kan vi sende dem til deg pr. epost.
Godta informasjonskapsler for å registrere deg