Ordbok -

Fortykkelse av overhuden, oftest på tær, forårsaket av langvarig trykk.

Grenselinjen der hud og slimhinne møtes endetarmskanalen. Synonym: linea anorectalis. Engelsk: dentate line

Listeria monocytogenes er en bakterie som finnes naturlig i vann, jord og råvarer.
Bakterien vokser raskt i romtemperatur, men også ved lave temperaturer, som for eksempel i kjøleskap, i motsetning til mange andre bakterier. Bakterien dør ved oppvarming, men overlever frysing.
Listeria smitter først og fremst gjennom matvarer som oppbevares lenge i kjøleskapet og som spises uten oppvarming.

Næringsmiddelbåren dyresykdom (zoonose) som kan smitte over på menneske. Forårsakes av bakterien Listeria monocytogenes, en bakterie som er utbredt i naturen og finnes hos et stort antall dyrearter.
Enkelte tilstander øker sjansen for sykdom, som svekket immunforsvar, graviditet, alkoholisme, høy alder og underliggende sykdommer som kreft og diabetes.

Uterus. Pæreformet, hult organ hvor fosteret utvikles. Øverst munner egglederne ut. Nederst går hulen over i livmorshalsen (cervix uteri). Veggene i livmoren er kledd med slimhinner og består vesentlig av glatt muskulatur som driver fosteret ut under fødselen.

Cervixcancer. En av de vanligste kreftformene blant kvinner. Skyldes hovedsakelig smitte med humant pappilomavirus (HPV).
Det anbefales at alle kvinner over 22 år tar celleprøver fra livmorhalsen hvert tredje år for å oppdage forstadier til livmorhalskreft så tidlig som mulig. Dersom man har plager fra underlivet, bør man teste seg oftere.
Viruset forårsaker også flere andre krefttyper, som kreft i vulva, vagina, munnhule, svelg, urinveier og testikkelkreft.

Samlebetegnelse på sykdommer/lidelser som skyldes en persons egen, selvvalgte livsstil. Med livsstil menes et menneskes levesett, kosthold, aktivitetsnivå og forhold til nikotin, alkohol og andre rusmidler. Livsstilen er også avhengig av døgnrytme, tilstrekkelig søvn og stresskontroll.

En krumning av ryggen slik at den sett i fra siden ser ut som den nederste halvdelen av bokstaven "S".

Nedre del av ryggen.

Pneumonia. Betegnelse på ulike typer akutte infeksjoner i lungevevet. De små luftblærene i lungen blir betente og fylt med væske, slik at åndedrettet svekkes.

Blodpropp i lungen. Proppen skyldes ofte at det har løsnet en bit fra en blodpropp i lysken eller i lårene som har fulgt med blodet til lungen.

Økt produksjon av bindevev i lungene som derved blir stivere og mindre bevegelig enn før. Årsaken er oftest ukjent. Lungefibrose begynner gjerne snikende med åndenød ved fysiske anstrengelser.

Kreftsvulsten dannes som regel i slimhinnen i en av luftrørsgreinene (bronkiene). Symptomene kan være lite påfallende, vanligvis langvarig hoste samt blodstrimer i oppspyttet. I en del tilfeller er lungekreft en følge av kreftspredning fra andre organer. Kreftformen skyldes hovedsakelig tobakksrøyking.

Eldre betegnelse på forskjellige hudlidelser.

Små, flattrykte, vingeløse insekter. Beina er spesialisert til å klamre seg fast i fjær og hår. Menneskelus opptrer i to raser: hodelus (finnes bare i håret) og kroppslus (holder til i undertøyet eller på kroppssteder uten hår).

Betennelse i lymfekjertlene. Kjennetegnes av hevelse, smerte og ømhet.

Betennelse i lymfeårer. Symptomer er frysebyger, feber, hevelse og smerte. Det røde betente området som følger langs lymfeåren kalles gjerne blodforgiftning på folkemunne.

Klar væske som fører næring til og avfallsstoffer fra legemets vev.

En oval og litt fast kul som inneholder celler som angriper uønskete celler, bakterier og fremmedlegemer i kroppen. Oftest lett å kjenne flere slike kjertler på halsen, under armene og i lysken. Hovner opp blant annet ved infeksjoner og ved ondartete sykdommer.

Celler i blodet som utgjør cirka 25 prosent av de hvite blodcellene. Dannes bl.a. i beinmarg, milt og lymfeknuter. Lymfocytter danner antistoffer mot ethvert fremmedlegeme (bakterier eller andre mikroorganismer). Viktig for oppnåelsen av immunitet mot visse sykdommer.