Ordbok -

Et protein som finnes i økte mengder i blodet eller urinen hos mennesker med myelomatose. Blir også kalt monoklonalt protein. Man kan ha M-komponent uten å ha

Forkortelse for myalgisk encefalomylitt eller kronisk utmattelsessyndrom. Sykdommen er ikke dødelig, men kan påvirke pasientenes liv i stor grad. Noen blir langsomt bedre etter noen måneder eller år. De hardest rammede makter så vidt å bevege seg ut av sengen. Symptomer på sykdommen kan være: Tretthet som ikke lar seg hvile bort, søvnproblemer, smerter og tretthet i musklene, hodepine, svimmelhet og/eller kvalme.

Gastritt. Irritasjon og betennelse i magesekken. Gir smerter, sure oppstøt og fordøyelsesbesvær. Akutt magekatarr helbredes av seg selv, mens kronisk magekatarr kan gå over i magesår og magekreft.

Er nødvendig for at hjerte, muskler og nerver virker som de skal.
Matvarer med et høyt innhold av magnesium, er paranøtter, mandler, fullkornsblandinger og kveite (fisk).

Sykdom som gir gjentatte anfall av høy feber og frysninger. Skyldes malariaparasitter av slekten Plasmodium, smitter via myggstikk fra malariamyggen (arter av slekten Anopheles).

Rundt, flatt ansikt. Skyldes økt fettmengde i ansiktet. Kan være et symptom på sykdom eller en bivirkning som følge av medikamentbruk.

Mani er en sykelig tilstand hvor pasienten er høyt oppe i stemningsnivå. Dersom pasienten har mani med psykotiske symptomer, vil han/hun samtidig oppleve hallusinasjoner eller vrangforestillinger.

Mantoux-prøve er en metode som brukes for å teste om en pasient har tuberkulose. Metoden er oppkalt etter den franske legen Charles Mantoux.
Prøven utføres ved at et tuberkulin injiseres under huden på pasienten som skal testes. Etter 72 timer måles størrelsen på reaksjonen. Skjer det ingen reaksjon er testen negativ.

En spesiell type celle som inneholder et lager av forskjellige kjemiske stoffer i inaktiv form, inkludert histamin. Mastcellen frigjør små mengder av slike stoffer etter vevenes behov. Ved IgE-avhengig allergi sender mastcellene ut store mengder av histamin og andre av de lagrede kjemiske stoffene, og det er de som setter i gang endringer i vev og organer (allergisk reaksjon).

Betennelse i brystkjertelen.

Sykdom som kjennetegnes av at pasienten har for mange mastceller i kroppen. Mastceller finnes i nesten alle kroppens organer. Flest finnes nær blodårer og lymfeårer, nerveender, i hud og slimhinner. De utvikles fra umodne celler i benmargen, transporteres med blodet ut i kroppen, der de fester seg og modnes.
Mastceller produserer flere stoffer som vanligvis virker i kroppens forsvars-, infeksjons- og reguleringssystemer, da de virker sammen med hvite blodlegemer og vev. Ved mastocytose blir det for mye av disse stoffene, og pasienten får symptomer.
Årsaken til at mastcellene begynner å vokse er i noen tilfeller feil i arveanlegget, men hos andre er årsaken ukjent. Mastocytose regnes ikke for å være arvelig, selv om det finne sjeldne eksempler på at mastocytose går igjen i familier, og det forskes en del på arveligheten av sykdommen.

Å stimulere egne kjønnsorganer med den hensikt å frembringe seksuell nytelse (og eventuelt orgasme).

Matforgiftning er all sykdom som inntreffer som følge av matinntak. Sykdom forårsakes av gifter som produseres av bakterier som har formert seg i maten. Det kommer som regel av at maten ikke er skikkelig behandlet, eller på grunn av dårlig hygiene. Medfører normalt kvalme og brekninger, magesmerter og diaré.

Mot midten.

Marg.

Aggressiv kreftform som rammer C-cellene. Blir gjerne oppdaget med blodprøver, fordi svulsten produserer hormoner i unormale mengder.

Kroppens eget søvnhormon. Dannes av serotonin og skilles ut av epifysen. Utskillelsen skjer under mørke, melatonin kalles derfor også for mørkehormonet. Når lys treffer øynene, brytes melatoninet i blodet ned og utskillelsen stanser.

Svart avføring som følge av blødning i magen eller tarmene.

Sykdom kjennetegnet av anfall med svimmelhet. redusert hørsels og følelse av tetthet eller trykk i øret. Årsaken er ukjent, men skyldes sannsynligvis økt væskemengde i det indre øret. Med riktige medisiner er det mulig å dempe plagene som følger med sykdommen. Den begynner gjerne i 30-50 års alder. Man regner med at minst 4000 personer i Norge har Ménières sykdom.

Godartet svulst som har utviklet seg fra hjernehinnen.