Ordbok -

Term:

  • Mollusker

    Små, godartete, hudfargete utvekster. De er et par millimeter i diameter, har et søkk i midten og kan derfor minne om ørsmå smultringer. Mollusker skyldes virus og sprer seg fra person til person først og fremst ved direkte hudkontakt. På samme måte sprer utvekstene seg videre utover kroppen. Der hud ligger mot hud som for eksempel i lysken forekommer det derfor gjerne flere.

  • Mononukleose

    Virussykdom som skyldes Ebstein-Barrvirus (EBV). Viruset overføres ved at man drikker av samme glass eller ved kyssing. Sannsynligvis er det også mulig å bli smittet gjennom luften slik som en vanlig forkjølelse. De fleste barn har vært smittet av mononukleoseviruset innen fem års alder og som regel får de lite symptomer. Hos ungdommer er sykdommen ofte mer plagsom og kjennetegnet ved en kraftig halsbetennelse som varer i 1-3 uker. Vanligvis tar det fra tre til syv uker fra man er smittet til sykdommen slår ut. Ikke sjelden finnes viruset i spyttet mange måneder etter at man er blitt frisk, noen ganger flere år. Mononukleose blir også kallt kyssesyke.

  • Morbus

    Sykdom. Eks. Morbus Chrohn = Chrons sykdom.

  • Morfologi

    Læren om levende organismers ytre form, størrelse og struktur. Brukes også om et materiales struktur og om landskapsformer (geomorfologi).

  • Mortons metatarsalgi

    Metatarsene er fem ben i foten som forbinder ankelbeina med tåbeina. Langs hver av disse går det en nerve på vei utover til en tå. Dersom disse nervene blir utsatt for trykk og klem, kan det irritere nervene og utløse smerter. Over tid kan det føre til at nerven hovner, og det dannes en nerveknute (nevrom). Nerven vil da klemmes enda mer, og det gir økt ubehag og smerter.

  • MR

    (Eller MRI). Forkortelse for magnetresonanstomografi. MR er en teknikk for å fremstille bilder av kroppsvev, og er spesielt brukt for å visualisere nervesystemet. Multippel sklerose (MS) og skiveutglidning (prolaps) er typiske sykdommer som fremstilles svært godt ved MR. I tillegg brukes MR mye på barn siden den ikke benytter seg av røntgenstråler, og beskytter strålefølsomme organer.

  • MRSA

    Meticillin-Resistente Staphylococcus Aureus. Betegnelsen på en type gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot antibiotikumet meticillin, samt en lang rekke andre antibiotika. Bakterien er utbredt i sykehus utenfor Norden og Nederland. MRSA gir de samme sykdommene som "vanlige" stafylokokker, men de er svært vanskelige å behandle på grunn av motstandsdyktigheten mot antibiotika.

  • Multippel sklerose

    Forkortet: MS. Nervelidelse og autoimmun sykdom som ytrer seg ved flekkvis betennelse i ryggmarg og hjerne. Kan være mer eller mindre alvorlig og kommer gjerne i gjentatte anfall som avløses av perioder med (delvis) bedring. Skyldes at kroppens eget immunforsvar går til angrep på myelinet (som omgir nervefibrene). Dette fører til symptomer som nedsatt førlighet, dårlig syn, lammelser og koordinasjonsvansker.

  • Munn- og klovsyke

    Ekstremt smittsom virussykdom som rammer klovdyr, som f.eks. storfe, sau, geit og gris. Har stor utbredelse på verdensbasis og forårsaker store økonomiske tap. Mennesker kan en sjelden gang smittes og utvikler da milde influensalignende symptomer og blemmer, uten at sykdommen utgjør en nevneverdig helserisiko.

  • Muskel

    Organ som via sener er forbundet til nærliggende skjelettdeler, og som har evne til å trekke seg sammen. Består av muskelfibre og bindevev. Alt vev som arbeider mekanisk ved å trekke seg sammen og slappe av, kalles muskulatur.
    Det finnes tre typer muskler:
    - De tverrstripete skjelettmusklene: Bevegelsesarbeid som styres av viljen
    - De glatte musklene: Finnes i veggene i de indre organer, arbeider uten innflytelse av viljen
    - Hjertemuskelvev: Styres ikke av viljen, men er tverrstripet som skjelettmusklene.

  • Muskelatrofi

    Avtagende størrelse på en eller flere muskler - oftest som følge av manglende aktivitet f.eks. på grunn av en nerveskade.

  • Myalgi

    Muskelsmerter.

  • Myalgisk encephalopati

    Mennesker med dette syndromet erfarer ofte at forsøk på fysisk aktivitet medfører langvarig utmattelse og muskelverk. De velger derfor gjerne å hvile mest mulig. Endel pasienter opplever at symptomene avtar i løpet av noen år. Årsaken til lidelsen er ikke kjent. Kalles også for kronisk utmattelsesyndrom. Andre årsaker til tretthet være utelukket før man stiller denne diagnosen. Det er også en forutsetning at plagene har vart lengre enn 6 måneder.

  • Myasthenia gravis

    Autoimmun sykdom karakterisert ved kraftig muskelsvekkelse. Skyldes manglende respons på impulser i overgangen fra nerve til muskel. Rammer først og fremst ansikts- og halsmuskulatur, deretter musklene i armer og bein. Gradvis forverring. Oftest verst om kvelden. De første symptomene er som regel vanskeligheter med å tygge, svelge og å snakke.

  • Mycoplasma

    En mikrobe som kan gi en gradvis innsettende bronkitt eller lungebetennelse. Hodepine, litt feber, langvarig tørrhoste, sår hals og middels nedsatt allmenntilstand er typisk. Det er ikke uvanlig at mykoplasma rammer flere personer i samme familie. Rammer gjerne mennesker i 5–20 års alder. Ulike klamydiaarter kan gi et sykdomsbilde som er ganske likt det man ser ved mykoplasma.

  • Myelin

    Omgir og beskytter nervefibrene. Bidrar til at nervesignalene kan ledes hurtigere gjennom kroppen. Ved multippel sklerose (MS) blir myelinet i sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen) ødelagt og nervenes evne til å formidle signaler derved dårligere.

  • Myelitt

    Betennelse i rygg- eller beinmarg.

  • Myelofibrose

    Blodsykdom som skyldes en feil i de bloddannende cellene i beinmargen. Den blir gradvis erstattet av bindevev og derved sviktende produksjon av flere av blodets celler. Årsaken er ukjent. Rammer hyppigst personer omkring 60 års alder. Typiske symptomer er tretthet, feber, vekttap, forstørret lever og milt, lav blodprosent (anemi), blødningstendens og infeksjoner. Utvikler seg som regel gradvis over flere år. Behandles med medisiner og ved å fjerne milten samt beinmargstransplantasjon.

  • Myelom

    Ondartet beinmargsvulst.

  • Myelomatose

    Kreft i plasmaceller (hvite blodceller som lager antistoffer) i beinmargen.

x

Fyll inn ditt navn, din epostadresse og få fordeler

* Skriv inn ønsket brukernavn
* Skriv inn gyldig e-post!
* Skriv inn passord! (Minst 6 tegn)
Her velger du brukernavn og passord. Hvis du eventuelt glemmer dem, kan vi sende dem til deg pr. epost.
Godta informasjonskapsler for å registrere deg