- T-celler
Blir også kalt thymocytter. En viktig er en del av immunforsvaret og patruljerer rundt i kroppen etter inntrengere og går til angrep mot disse. Ved autoimmune sykdommer er disse cellene spesielt aktive. T-cellene befinner seg i brisselen (thymus) Se også brisselen og autoimmune sykdommer.
- Takykardi
Høy puls, uvanlig raske hjerteslag. Definert som puls over 100 slag per minutt (hos voksne personer).
Lat; tachycardia
- Tankefeltsterapi
En selvhjelpsmetode som brukes ved psykologiske problemer. TFT plasseres under det vide begrepet "alternativ medisin".
Terapeuten stimulerer "akupunkturpunkter" på kroppen med lett fingerbanking. Mens terapeuten gjør dette skal pasienten tenke på sitt problem.
Den lette bankingen på akupunkturpunktene skal gjøre at hjernen får energi til kroppen i stedet for at kroppen blir tappet av det negative tankemønsteret. Det negative tankemønsteret blir snudd, og stressnivået i kroppen synker.
TFT brukes hovedsakelig ved negative eller irrasjonelle tanker og følelser, som for eksempel ved angst, depresjoner, traumer, fobier, røykeslutt og spiseforstyrrelser. TFT brukes også mot smerter og lese- og skrivevansker. - Tannlege
Person som er utdannet i å behandle tann-, munn- og kjevelidelser.
- Tardive dyskinesier
Ufrivillige rykninger, grimaser, eller forbigående spasmer. Forekommer hyppigst i tungen, leppene, kinnene eller øynene. Ofte en bivirkning av langvarig bruk av en bestemt grupper medisiner (nevroleptika) mot psykiske lidelser.
- Tarmene
Den nederste delen av fordøyelseskanalen. Her foregår den kjemiske spaltingen av føden og næringsstoffene suges opp. Deles inn i tolvfingertarmen, tynntarmen, tykktarmen og endetarmen.
- Tegn til tale
Et forenklet tegnspråk som man bruker sammen med vanlig tale. Tanken med metoden er at barn husker og lærer lettere tegn som de ser enn ord de hører.
Barn som enten har problemer med å tilegne seg ord eller å uttale dem kan ha nytte av TTT. Mange barn klarer derved å kommunisere tidligere enn de ellers ville ha gjort. Dette gjør at de lærer mer og i yngre alder. De begynner også å snakke vanlig talespråk tidligere. - Tegningsblødning
Forekommer når livmorhalsen hos gravide kvinner begynner å åpne seg. Da vil det noen ganger komme en liten blødning.
- Telemetri
Å sende overvåkningsinformasjon fra et sted til et annet ved hjelp av elektroniske apparater. Ordet brukes gjerne om hjerteovervåking via trådløse sendere til et "sentralbord" der pasientens hjerterytme overvåkes på en dataskjerm. Dermed kan pasienten bevege seg relativt fritt og slippe å ligge lenket til sengen av stasjonære hjerteovervåkningsmaskiner.
- Tendinitt
Senebetennelse
- Tenosynovitt
Betennelse i seneskjedene. Begrenser senenes bevegelser og kan påvirke både strekke- og bøyemuskler. Tilstanden gir smerte, hevelse, følbar knitring rundt senen og hemmer aktive bevegelser.
- Tension free vaginal tape
Den mest brukte operasjonsmetoden mot urininkontinens i Norge.
En av de vanligste årsakene til stressinkontinens er at presset mot blæren får urinrøret til å sige ned på grunn av svak bekkenmuskulatur. Kirurgen går inn gjennom en åpning i skjedeveggen og legger et bånd bak urinrøret. Endene av båndet dras opp mot buken, strammes og festes. - Teratogen
Kjemisk stoff som kan påvirke fosteret og misdanne det.
- Termin
Beregnet tidspunkt for når en gravid kvinne skal føde.
- Terminal
Brukes gjerne i betydningen "i siste fase av livet" eller "døende".
- Testikkel
Kjønnsorganer som produserer sædceller og mannlige kjønnshormoner. Mannen har to testikler som ligger i en hudpose (pungen).
- Thoracal sympatectomi
Operasjon som fjerner svetteproblemer i hender og armhuler, samt plagsom rødme.
- Thorax
Brystkassen. Den anatomiske bregrensingen går fra nederste del av halsen og ned til mellomgulvet.
- Thyreoiditt
Betennelse i skjoldbrukskjertelen. Kan svekke kjertelen slik at den etter hvert produserer for lite stoffskiftehormon.
- TIA
Transitorisk iskemisk attack eller forbigående nedsatt blodtilførsel til hjernen. En forutsetning for å kunne bruke denne diagnosen er at hjernen fungerer normalt igjen innen 24 timer. Hvis den nedsatte blodtilførselen medfører varig hjerneskade snakker vi om et slag. Bortsett fra varigheten av symptomene er et TIA og et hjerneslag i utgangspunktet like. Begge tilstandene kjennetegnes ofte ved nedsatt følelse eller kraft i en arm eller et ben eventuelt forstyrret taleevne, balanse eller syn og noen ganger forvirring. Årsaken er oftest at et blodkar blir tilstoppet. Ved et TIA forsvinner symptomene fordi proppen løser seg tidsnok opp. Dette skjer ikke ved et hjerneslag. De vanligste årsakene til slike sykdommer er høyt blodtrykk, røyking, for mye fett i blodet (kolesterol), alkohol, hjertesykdom, sukkersyke, og mangel på mosjon. Menn er noe mer utsatt en kvinner og hos begge kjønn øker forekomsten med alderen.