Overaktiv blære og urinlekkasje rammer mennesker i alle aldre og alle samfunnslag. Mange unnlater å søke lege på grunn av sjenanse, for lite kunnskap om behandlingsmulighetene eller fordi de tenker at overaktiv blære er en normal følge av aldring. Da kan de gå glipp av god behandling.

Slik fungerer urinveiene

Urinen blir ledet fra nyrene ned til urinblæren gjennom de to urinlederne.

Urinblæren vider seg ut til den er cirka halvfull. Da sender den signaler til hjernen om at man bør tisse. Signalene tiltar etter hvert i styrke. Det øker trangen til å tømme blæren.

Hva er overaktiv blære?

Overaktiv blære (OAB) er kjennetegnet av hyuppig og plutselig sterk trang til å late vannet (urge) og kan hos noen føre til urinlekkasje - såkalt urgeinkontinens. (1, 2)

Typisk er hyppig vannlating (8 eller flere ganger i døgnet) og behov for å tisse om natten.(2)

OAB må ikke forveksles med stressinkontinens. Det er urinlekkasje når man hoster, ler, løfter tungt eller lignende.

Hvor vanlig er overaktiv blære?

Blant personer under 35 år er forekomsten cirka 7 prosent. Hyppigheten stiger med alderen. 30 prosent av kvinner og 40% av menn over 75 år har OAB. (3)

Totalt er like mange kvinner og menn rammet, men OAB fører oftere til urinlekkasje hos kvinner (55%) enn hos menn (16%). (1, 4, 5)

Eldre menn er en utsatt gruppe, og i høy alder er det flere menn enn kvinner som har OAB.(1)

Hva skyldes overaktiv blære?

Man kjenner ikke fullt ut årsaken til OAB, men tilstanden er kjennetegnet av ufrivillige sammentrekninger i urinblæren. 

Sammentrekninger kan skyldes en forstyrrelse i nervefibrene (eks. ryggmarskade) som styrer urinblæren, eller den kan feilaktig trekker seg sammen ”på egenhånd”.  Det kan skje hvis blæren er betent (eks. interstitiell cystitt eller blærekreft) eller avløpet fra blæren er hindret (eks. forstørret prostata). 

Oftest finner man ingen annen sykdom eller feil ved blæren som forklarer de ufrivillige sammentrekningene.  Tilstanden kalles da ofte for idiopatisk - ”uten kjent årsak”.

Overaktiv blære og andre sykdommer

Sykdommer og helseproblemer

Følgende tilstander forekommer ofte sammen med OAB.(5, 6)


Årsakssammenheng

Enkelte av disse tilstandene (for eksempel hjerneslag eller isjas) kan være den direkte årsaken til blæreproblemet. Andre ganger har tilstanden (for eksempel fibromyalgi) og blæreproblemet en eller flere felles årsaker.

Overaktiv blære reduserer livskvaliteten

Studier viser at livskvaliteten er nedsatt hos personer som har overaktiv blære. Det er forbundet med mye skam og sjenanse å ikke ha kontroll over vannlatingen.(4)


Nedsatt selvfølelse, frykt for lukt som følge av urinlekkasje eller praktiske hensyn og begrensninger i hverdagen kan endre forholdet til familie, venner, arbeidskolleger og andre. (7)


Handleturer, kinobesøk, konserter etc. må planlegges for å sikre rask tilgang til toaletter. 


Mange unnlater å søke lege på grunn av sjenanse, utilstrekkelige kunnskaper om behandlingsmulighetene eller fordi de tenker at overaktiv blære er en normal følge av aldring.

Symptomer på overaktiv blære

Sterk vannlatingstrang (urge)(2)

  • 8 eller flere toalettbesøk daglig
  • Behov for å late vannet om natten
  • Man tisser lite hver gang

Urinlekkasje

  • Man klarer ikke å motstå den plutselige, sterke vannlatingstrangen
  • Ikke alle som har OAB er plaget med urinlekkasje

Andre årsaker

For å stille diagnosen OAB må man utelukke andre årsaker som kan gi lignende symptomer.

De viktigste er:

  • Stressinkontinens – urinlekkasje i forbindelse med hoste, tunge løft og lignende.
  • Interstitiell cystitt – man tisser lite og ofte og vannlatingen er smertefull. Symptomene er kjennetegnet av at blæren er betent uten at det foreligger tegn til infeksjon.
  • Høyt væskeinntak – hvis man drikker uvanlig mye væske på bestemte tidspunkter eller har høy urinproduksjon av andre årsaker vil dette gi hyppig vannlating. Man tisser mye hver gang og totalt i løpet av et døgn. En vannlatingsliste vil vise om dette er problemet.

Hos legen

En samtale og undersøkelse hos fastlegen er som regel tilstrekkelig til å stille diagnosen.

Pasientens opplysninger

  • Sterk vannlatingstrang med eller uten urinlekkasje
  • Hyppig vannlating (8 eller flere ganger pr dag)
  • Behov for å late vannet om natten
  • Man tisser små volum hver gang

Kan tidligere sykdommer (for eksempel hjerneslag eller isjias) eller symptomer på andre sykdommer (deriblant diabetes) forklare plagene?

Vannlatingsliste

Man noterer hvor ofte og hvor mye man tisser i 3 dager. Man angir også eventuelle lekkasjer.
Eksempel:

astella table1

UroLog er en gratis og praktisk app som gjør det lettere både å stille diagnosen og å se framgangen av behandlingen.

Teststrimmel
Undersøke om det er blod eller tegn til infeksjon i urinen

Resturin
Sjekke om blæren er helt tom etter at vedkommende har tisset.

Underliv
Undersøke prostata hos menn og underlivet hos kvinner

Enkle tester av nervesystemet (spesielt den delen som styrer urinblæren) for å finne ut om det fungerer slik det skal.

Til spesialist?
Man blir henvist til spesialist hvis fastlegen er usikker på diagnosen eller hvis det kan foreligge en annen sykdom.

Andre undersøkelser (hos spesialist)

Uroflowmetri = måling av hastigheten og volumet når urinblæren tømmer seg.
Cystometri =  registrering av trykket i urinblæren når den blir fylt.

Uroterapeuter

Uroterapeuter er sykepleiere som er spesialutdannet til å hjelpe kvinner og menn med urinveisproblemer.

De utfører blant annet undersøkelser av urinveiene og instruerer pasienter i blæretrening og behandlingsformer som kan minske plagene ved OAB.

Uroterapeuter er viktige samarbeidspartnere for pasienter, allmennleger, gynekologer og urologer (leger som er spesialist i urinveislidelser) 

Det finnes uroterapeuter ved en rekke urologiske og gynekologiske poliklinikker i Norge

Hvem trenger behandling?

Hvis man har plutselig, sterk og hyppig vannlatingstrang, bør man kontakte lege slik at man får avklart hva plagene skyldes og vurdert hvilke tiltak som man kan ha nytte av. Med behandling opplever de fleste at symptomene avtar og livskvaliteten blir bedre. (8)

De viktigste tiltakene er:

Førstevalg:

  • Blæretrening (og hos noen bekkenbunnstrening)
  • Medikamenter

Aktuelt for noen:

  • Elektrostimulering
  • Injeksjon med botulinumtoksin
  • Operasjon hvis problemet skyldes forstørret prostata eller annet som hindrer avløpet fra urinblæren.

Prinsippet ved blæretrening er å vente med å tømme blæren når vannlatingstrangen melder seg. Det øker etter hvert blærens kapasitet og gir derved økt frihet. Blæretrening er nyttig for begge kjønn.

Blæretrening

Slik trener du:

  1. Man fører en vannlatingsliste der man noterer tidspunkt for hvert toalettbesøk og hvor mye man tisser hver gang f.eks. ved hjelp av «UroLog».
  2. Når man får behov for å tisse forsøker man å tenke på noe annet og knipe igjen lukkemusklene. Vannlatingstrangen avtar ofte etter noen minutter. Når man klarer dette, kan man prøve å gradvis utsette vannlatingen. Målet er 3-5 timer mellom hvert toalettbesøk. Det gir økt nattero og frihet på dagtid.
  3. Begrens væskeinntaket om kvelden. Husk at kaffe, te og alkohol er vanndrivende.
  4. De fleste som har nytte av blæretrening oppnår resultater allerede etter 2 ukers trening.
  5. For å få best effekt anbefales det at blæretreningen gjøres sammen med helsepersonell (uroterapeut) med spesialutdanning på dette feltet og med oppfølging minst en gang i uken.

Bekkenbunnstrening

Når bekkenbunnsmusklene trekkes sammen, blir det sendt nerveimpulser til urinblæren om at den skal slappe av. Dette hemmer både vannlatingstrangen og urinblæren slik at den ikke tømmer seg. Forutsetningen er at man trekker sammen bekkenbunnsmusklene tilstrekkelig hardt og lenge nok når trangen til å late vannet kommer. For å klare dette har mange nytte av å trene opp bekkenbunnsmusklenes styrke.

Slik trener du

Det er best å trene bekkenbunnsmusklene når man ikke har vannlatingstrang. Da blir man forberedt og vet hva man skal gjøre når trangen kommer.  Musklene man skal trene er de samme som kniper av strålen når man tisser.

Når du kjenner sterk trang til vannlating skal du stanse opp og trekke sammen bekkenbunnsmusklene så hardt du kan og forsøke å holde i 6-8 sekunder. Da vil du etter hvert merke at vannlatingstrangen avtar.

En fysioterapeut med spesialutdanning eller en uroterapeut kan gi god instruksjon i hvordan du kan trene.

Noen har nytte av å såkalt biofeedback. Det innebærer at man plasserer en sensor i skjeden som er koblet til et lite apparat med en skjerm. På skjermen ser man når man trekker sammen bekkenbunnsmusklene riktig. Det kan bidra til at man trener mer effektivt og målrettet.

Medisiner

Best effekt ved OAB oppnår man vanligvis ved en kombinasjon av blæretrening og medisiner.

Medikamentene undertrykker ukontrollerte sammentrekninger i blæren. Derved må man sjeldnere på toalettet. I tillegg opphører ofte lekkasjer, eller de forekommer sjeldnere.(8)

God kontroll over plagene kan forventes innen en måned. Behandlingen kan brukes over lang tid uten at effekten avtar.

De vanligste bivirkningene er diare, forstoppelse, kvalme, hjertebank, hodepine, svimmelhet og urinveisinfeksjon(9) men i såpass beskjeden grad at få må slutte med medisinen.

Vannlatingsplager som skyldes at prostata klemmer urinrøret sammen kan avta med medisiner som får muskulaturen i og rundt prostata til å slappe av, eller med medikamenter som stopper veksten og reduserer størrelsen av prostata.  Operasjon er et alternativ.

Elektrostimulering

Hensikten med elektrostimulering er å berolige nervene som styrer blæremuskelen og derved redusere den hyppige trangen til å late vannet.

Behandlingen er enkel, ufarlig og smertefri og innebærer at to små plugger plasseres i skjeden og/eller endetarmsåpningen. (8)

I enkelte studier blir 60 prosent kvitt sine plager. Noen får tilbakefall. Da kan behandlingen gjentas.

Elektrostimulering kan gjennomføres ved en sykehuspoliklinikk og av pasienten selv hjemme.

Injeksjon

Hvis andre behandlingsmuligheter ikke gir tilstrekkelig effekt, kan injeksjon med botulinumtoksin dempe aktiviteten i nervene som styrer urinblæren. Effekten av slik behandling synes å være bra, men må gjentas hver 6-12 måned.(8)

Oppsummering

I Norge har om lag 500 000 kvinner og menn overaktiv blære eller andre typer urinlekkasje.

Påvirker livskvaliteten i vesentlig grad
Nordens største undersøkelse rundt overaktiv blære og inkontinens viste at;

  • Over halvparten snakker ikke med sin kjæreste/ektefelle eller med legen sin.
  • En av fire mener at sexlivet deres er påvirket negativt.
  • En av fem svarer at de har fått dårligere selvbilde.

Typiske symptomer er

  • Sterk og hyppig vannlatingstrang
  • Flere enn 8 toalettbesøk daglig
  • Behov for å late vannet om natten
  • Man tisser lite hver gang
  • Urinlekkasje kan forekomme

 Man kan oftest få utredet og behandlet problemet hos fastlegen.

 Den beste behandlingen er vanligvis

  •  Blæretrening
  • Medisiner som beroliger urinblæren

 Størst effekt oppnår man ved å kombinere blæretrening og medisiner.

 De fleste opplever derved en vesentlig bedring av symptomene. Noen blir helt kvitt plagene.

 Referanser

  1. Trygve Talseth. Overaktiv blære. Norsk elektronisk legehåndbok2018.
  2. Hunskår S. Behandling av overaktiv blære-syndrom. Tidsskriftet Den norske legeforening. 2005;Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2029-30.
  3. Suskind AM. The Aging Overactive Bladder: A Review of Aging-Related Changes from the Brain to the Bladder. Curr Bladder Dysfunct Rep. 2017;12(1):42-7.
  4. Stewart WF, Van Rooyen JB, Cundiff GW, Abrams P, Herzog AR, Corey R, et al. Prevalence and burden of overactive bladder in the United States. World J Urol. 2003;20(6):327-36.
  5. Milsom I, Irwin DE. A Cross-Sectional, Population-Based, Multinational Study of the Prevalence of Overactive Bladder and Lower Urinary Tract Symptoms: Results from the EPIC Study. European Urology Supplements. 2007;6(1):4-9.
  6. Irwin DE, Milsom I, Kopp Z, Abrams P, Artibani W, Herschorn S. Prevalence, severity, and symptom bother of lower urinary tract symptoms among men in the EPIC study: impact of overactive bladder. Eur Urol. 2009;56(1):14-20.
  7. Lee KS, Choo MS, Seo JT, Oh SJ, Kim HG, Ng K, et al. Impact of overactive bladder on quality of life and resource use: results from Korean Burden of Incontinence Study (KOBIS). Health Qual Life Outcomes. 2015;13:89-.
  8. Leron E, Weintraub AY, Mastrolia SA, Schwarzman P. Overactive Bladder Syndrome: Evaluation and Management. Curr Urol. 2018;11(3):117-25.
  9. Astellas. Betmiga. Felleskatalogen2020.